Hvorfor er den der kristendommen så viktig da?

"Christianity, if false, is of no importance, and if true, of infinite importance. The only thing it cannot be is moderately important." C. S. Lewis

Hvorfor er kristendommen så viktig? Det er et spørsmål som det er helt naturlig å stille en kristen. Jeg bør ha en veldig god grunn for å hevde at det jeg personlig tror på, gjelder og er sant for alle. For det gjør jeg. Jeg sier at kristendom er mer enn kultur, mer enn en tradisjon, mer enn en sosial greie. Kristendom er det viktigste jeg vet om. Faktisk har jeg, akkurat som Lewis, store problemer med å forstå at noen kan synes at kristendom er passe viktig. Jeg skal prøve å forklare hvorfor.

For det er ikke så veldig uvanlig å treffe folk som synes nettopp det, at kristendommen er passe viktig. De kan fortelle meg at de syns Jesus var en fin fyr. Jesus var en stor lærer. Jesus var et godt forbilde. Men ikke noe mer. Men det er nettopp det som er det avgjørende punktet i hele kristendommen. Var Jesus noe mer? Det er det det nye testamentet, den andre delen av bibelen påstår. Jesus var mye mer enn en stor predikant. Noe ingen andre har vært. Jesus var Gud. Og dette er så viktig, at hvis det ikke er sant, faller hele nytestamentet, og dermed kristendommen, sammen.

Hvorfor mener jeg det?

For det første; hele det nye testamentet stiller enorme krav til mennesket. Det er ikke bare snakk om høye moralske standarder i Jesu forkynnelse. Våre liv skal være pinlig nøyaktig helt perfekte. Alle handlinger, ord og til og med tanker skal være rene og pene. Men for det andre forteller det nye testamentet om hvor skrøpelig mennesket er. Helt ute av stand til å leve opp til kravene som stilles. Veldig mange av historiene handler om mennesker som svikter, som ikke gjør det godt nok. Situasjonen ser håpløs ut. Skyhøye krav, og ynkelige mennesker som ikke har noe som helst å stille opp med.

Men det nye testamentet stiller også med en løsning. Svaret på alle problemene er Jesus. Gjennom han har en flik av menneskeheten fått del i noe av Guds natur. Han startet et helt nytt samfunn, den kristne kirken, som har kontakt med den levende og allmektige Gud. Jesus er det første mennesket som er smittet av hellighet, og epidemien sprer seg stadig. Når mennesket ikke kan nå opp til Guds høye standarder, dukker Gud selv ned på vårt nivå, og henter oss opp til seg. Hvorfor kan Jesus gjøre det? Fordi han er både menneske og Gud. Da, og bare da, er det umulige blitt mulig. Det svake og uverdige mennesket er i kontakt med den hellige og rene Gud. Dette er historien det nye testamentet forteller oss.

Hvis Jesus er Gud, er kristendommen sann. Hvis kristendommen er sann, handler den om at Gud ble menneske og søker kontakt med deg og meg. I så fall er kristendommen veldig viktig. Det er ikke viktig fordi jeg eller noen andre synes det er viktig. Det er viktig fordi den Gud som bibelen beskriver er en allmektig Gud som har skapt oss. Derfor har han krav på oss, på vår fulle oppmerksomhet, på alt vi er og har.

Hvis påstanden om at Jesus er Gud derimot ikke er sann, faller kristendommen sammen og blir til et eventyr om menneskeheten. Et meget deprimerende eventyr, hvor vi kan lese om tragediene og kjenne oss igjen, men ikke har noe håp om å få oppleve den lykkelige slutten. Vi kan ikke bli noe bedre. De moralske kravene som kristendommen forteller om, blir bare svevende idealer, som ingen kan oppnå. En kristendom uten Jesus som er menneske og Gud, uten inkarnasjonen, er ikke bare deprimerende og usammenhengende. Den er helt uvesentlig, for den er uten funksjon.

Å ta stilling til kristendommen er å ta stilling til en person. Kristendommen er enten sann, og viktig. Eller den er både usann, utrivelig og unyttig. Jeg kan altså ikke forstå at kristendommen er sånn passe viktig. Du må velge. Enten er dette helt uviktig, eller så er det av den største betydning for hver enkelt. Personlig tror jeg at kristendommen er sann, og derfor ekstremt viktig. Hvorfor jeg velger det alternativet må jeg komme tilbake til en annen gang.